Hjelpemidler og tilgjengelighet

Hjelpemidler for personer med nedsatt funksjonsevne og eldre er et viktig område for internasjonal standardisering, og det er viktig at norske aktører påvirker utviklingen av nye og revisjon av eksisterende standarder for hjelpemidler. Standard Norges arbeid organiseres gjennom en norsk speilkomite som også ved behov utvikler egne norske standarder og veiledninger.

Standardisering er et viktig virkemiddel for at personer med behov for slikt utstyr kan være sikre på å motta hjelpemiddel av samme kvalitet uansett bosted.

Standard Norge ønsker derfor å opprette en standardiseringskomité som skal utvikle normgivende dokumenter på området tekniske hjelpemidler, ved siden av å følge det europeiske/internasjonale standardiseringsarbeidet på området og komme med norske innspill til dette.

Komiteen bør være sammensatt av aktører innenfor hjelpemiddelsektoren, interesseorganisasjoner og myndigheter, og vi jobber nå med å få alle aktørene på plass.

Eksempler på standarder knyttet til hjelpemidler

Eksempler på standarder som i dag utarbeides av det europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN (i komiteen CEN/TC 293 Assistive products for persons with disability), omfatter blant annet:

  • Krav til og testmetoder for tekniske hjelpemidler.
  • Klassifisering og terminologi.
  • Utvikling av og testmetoder for proteser og andre hjelpemidler.
  • Standardisering for elektriske og manuelle rullestoler, scootere og batteriutstyr, heiseinnretninger etc.

Standardiseringens betydning på hjelpemiddelområdet

I NOU 2010:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering, blir standardiseringens betydning trukket fram:

"Standarder og utviklingen av standarder blir av noen pekt på som en fundamental form for styring og koordinering i samfunnet og som i mange henseender er blitt undervurdert. Standarder er en form for regulering. Det finnes standarder innenfor en rekke områder som for eksempel for administrative prosesser som ISO 9000-serien som blant annet etaten (red.anm: dvs. NAV) legger til grunn i sine dataregistre av hjelpemidler. Standarder omgir oss i hverdagen og bidrar til å effektivisere og forenkle. Standarder blir av mange sett på som en stadig viktigere måte å styre på."

NOU 2010:5 hadde som mandat å kartlegge eksisterende system for hjelpemiddelformidling i Norge og andre land og lage forslag til en best mulig framtidig hjelpemiddelformidling.

Utredningen fra det offentlige utvalget identifiserte noen hovedprioriteringer for et framtidig formidlingssystem:

  • Brukere av hjelpemidler med sammensatte og komplekse behov.
  • En aldrende befolkning og endret sykdomsbilde.
  • Deltakelse og inkludering av flere med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet.
  • Universell utforming og tilrettelegging.
  • Kompetanse, innovasjon og globalisering.

NOU-utvalget trakk fram bruk av standarder som en måte å møte disse utfordringene på:

"Årsakene til at Arbeids- og velferdsetaten stiller krav om oppfyllelse av produktstandarder er at:

  • det sikrer brukerne sikre og gode hjelpemidler
  • det utgjør et felles minstekrav til hjelpemidlene både på utforming, utholdenhet og sikkerhet
  • det innebærer en enkel og rimelig måte å bevise at produktet oppfyller alle krav i det medisinske utstyrsdirektivet (93/42/EØF)
  • det utgjør et rettferdig minstekrav i konkurransen som er etterprøvbart og ikke kan trekkes i tvil av konkurrerende leverandører
  • det sikrer samsvar slik at hjelpemiddelet kan brukes sammen med andre hjelpemidler og i omgivelser/bygninger. Eksempler på dette er at rullestoler som oppfyller kravene i standarden for rullestoler vil passere gjennom alle døråpninger av standard bredde."

Videre står det i NOU'en: "Utover bruk av produktstandarder som minste krav til produktene, stilles det ofte noen spesifikke krav til hjelpemidlene i konkurransene. Dette kan være krav som er funnet hensiktsmessig å beholde fra de nordiske kravspesifikasjonene. Andre eksempler på slik krav er miljøkrav for eksempel til rengjøring slik at hjelpemidlene kan gjenbrukes. Andre eksempler er igjen krav til spesielle brukervekter eller utforming. Oppfyllelse av produktstandarden ivaretar de fleste behovene for krav til hjelpemidlene slik at det kun er nødvendig med noen få spesifikke krav til produktene som ikke er regulert av standarden".

Norsk standardiseringskomite for tekniske hjelpemidler

Standard Norge har nedsatt en komité, SN/K 106, som skal bidra til at norsk kompetanse og interesser fremmes i utviklingen av internasjonale og europeiske standarder innenfor området hjelpemidler. Komiteen skal følge arbeidet i i den internasjonale komiteen ISO/TC 173 Assistive products for persons with disability og den europeiske komiteen CEN/TC 293 Assistive products for persons with disability og støtte norske deltakere i dette arbeidet. Den skal videre gi forslag til hvordan Standard Norge skal stemme i saker fra ISO/TC og CEN/TC, herunder utarbeide norske kommentarer og avklare om forslag til standarder er i samsvar med norske lover og forskrifter.

Nasjonale behov

Komiteen skal vurdere og foreslå nye standarder og tilleggsprodukter basert på nasjonale behov innenfor området. Dette omfatter nasjonale standarder for hjelpemidler for funksjonshemmede og for personer med spesielle behov. Standardene angir krav og prøvingsmetoder for eksempel for ganghjelpemidler, manuelle og elektriske rullestoler, pasientløftere, regulerbare senger, hjelpemidler for inkontinens og personlig hygiene og for andre relevante områder.

Komiteen skal også utarbeide eventuelle norske tilleggsdokumenter til internasjonale standarder som blir vedtatt, og vurdere behov for oversettelse av standardene til norsk, herunder bidra med norsk terminologi.

Komiteen skal vurdere oversettelse av de norske standardene til andre språk og vurdere oversettelse av normative referanser til standarden.

Relevante standarder

Se alle produkter

Se alle produkter

Se alle produkter

Se alle produkter