Universell utforming av byggverk

Standardene for universell utforming av byggverk heter:

• NS 11001-1 Universell utforming av byggverk, del 1 Arbeids– og publikumsbygninger
• NS 11001-2 Universell utforming av byggverk, del 2 Boliger

Standardene er viktige verktøy for spesifisering av krav til bygninger og bygde omgivelser i henhold til samfunnets behov. Disse standardene for universell utforming av byggverk kom i ny utgave i 2018.

Hva er universell utforming av bygninger?

Standardene er basert på FN-konvensjonens definisjon av universell utforming (Convention on the Rights of Persons with Disabilities). Definisjonen ble vedtatt i FN i desember 2006 og ratifisert av Norge i 2013:

«Med universell utforming menes utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og spesiell utforming.»

Det er viktig å ha en grunnforståelse for utfordringene som ligger i å utforme bygninger som skal kunne brukes av alle. Grunnforståelsen bør inkludere alle ledd i verdikjeden, fra oppdragsgiver til utførende og driftsansvarlige.

Hvorfor er universell utforming så viktig?

Befolkningsutviklingen i Norge tilsier en jevnt økende andel eldre i samfunnet. I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) var det 875.000 personer over 65 år i Norge i 2017. Dette utgjør ca 17% av den totale befolkningen. Aldri har det vært så mange eldre i Norge. Ifølge fremskrevne beregninger fra SSB vil denne aldersgruppen øke til i ca 1.4 millioner i 2040.

Fordelingen av andelen eldre mellom byer og distrikter er ujevn, men generelt kan man si at typiske distrikter har enn større prosentvis andel eldre enn større byer.

Uavhengig av bosted er det sannsynlig at folk lever lengre blant annet som følge av bedre helse og livsstil. Den store andelen eldre er allerede en utfordring for helse- og sosialtjenester. Det er derfor et mål at eldre skal være mest mulig selvhjulpne lengst mulig i egen bolig og i samfunnet forøvrig.

Flere og flere kommer til å arbeide frem til fylte 70 år blant annet som følge av god helse. Større andel aktive eldre i befolkningen betyr også en dreining av markedsfokus. De eldre er en viktig forbrukergruppe som det må tas hensyn til.

Bygningsmassen i Norge fornyes med ca 1% i året. Konsekvensen av dette er en langsom fornyelse. Fornyelsen bør lede til et nivå som kan ansees som universell utforming og likestilte bruksmuligheter både for arbeidsbygninger og boliger. Det er av samfunnsmessig betydning å oppnå best mulig løsning for alle så raskt som mulig.

Hvorfor har standardene krav som avviker noe fra byggteknisk forskrift (TEK17)?

TEK17 inneholder minstekrav til utførelse. Standardene stiller krav som er noe mer utfyllende og gir anbefalinger som er gitt av en komité bestående av både brukerorganisasjonene og alle ledd i BAE-næringen.

Bestemmelser knyttet til luminanskontrast og akustikk er formulert mindre kategorisk.

Dette har sammenheng med kompleksiteten i temaene og at det må løses i hvert enkelt tilfelle.

I NS 11001 del 1, punkt 9.3.2 fokuseres det på rom med særskilte akustiske behov. Dette gjelder særlig undervisningslokaler, større arbeidsrom og myldreområder. Det anbefales å vurdere brukt lydklasse B som angitt i NS 8175:2012, punkt 7, 11 og 12.

For å oppnå lydklasse B kreves det nøye planlegging i samarbeid med akustiker.

Vær oppmerksom på formuleringer som «skal prosjekteres med» eller «skal prosjekteres som». Hensikten med formuleringen er å påpeke at kvantitative krav er basert på teoretiske beregnete krav. Resultatene av beregningene kan i praksis bli svært forskjellige. For eksempel kan man ikke garantere en luminanskontrast på 0,8 når dagslysinntak og belysning varierer med årstiden og været.

Hvem bør benytte standardene?

Hovedmålgruppen for standardene er planleggere og prosjekterende tilknyttet bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen (BAE).

Prosjekterende bør gjøre oppdragsgiverne oppmerksom på mulighetene og kvalitetene som ligger i bruk av standardene. Dersom standardene følges opp, vil det kunne gi en lengre brukshorisont enn konsekvensen av forskriftenes krav.

Bygningseier/oppdragsgiver bør bruke standardene med fokus på både bruker- og driverperspektivet. På den måten tilrettelegges det for flere brukergrupper, og det vil styrke eiendommens brukerverdi og brukstid.

Forbrukere kan med fordel bruke standardene som referansedokumenter for å fremme gode brukerløsninger.

Det er i utgangspunktet frivillig å bruke standardene med mindre det vises til dem i lov, forskrift eller kontrakt.

Hva skjer internasjonalt?

ISO (International Standardization Organization) har arbeidet med temaet universell utforming siden 2001. Den første standarden for temaet ble publisert i 2011. Standarden er nå under revisjon og ny utgave er forventet i 2020.

Kommisjonen i EU har bestilt en standard for universell utforming av byggverk hos CEN (europeisk standardiserings organisasjon). Det er forventet at det kommer et forslag på høring i løpet av 2020. Dette forslaget skal være funksjonsbasert, som betyr at det ikke inneholder detaljerte kvantitative krav. Detaljerte målkrav skal etter hvert følges opp i en teknisk spesifikasjon.

Når de internasjonale standardene foreligger, er Norge godt forberedt med nasjonale standarder som utgangspunkt. Vi kan tilpasse standardene og «plukke det beste» fra både ISO, CEN og nasjonale standarder.

Må vi ha universell utforming?

Ingen kan definere i detalj hva universell utforming er i praksis. Men det vi vet er at hoveddriveren er den demografiske utviklingen. Dette følges opp med sterke tverrpolitiske signaler både internasjonalt og nasjonalt med gode overordnete begrunnelser. Disse begrunnelsene er såpass tunge at bygningseiere/oppdragsgivere gjør klokt i å følge dem opp i investeringsobjektene. Det faktum at standardene er utarbeidet av representanter fra hele BAE-næringen bør også oppfattes som et seriøst signal.