Asker kommune bruker standarder i arbeidet med å nå bærekraftsmålene

I 2015 ble «Agenda 2030» vedtatt i FN, som en felles arbeidsplan for verden for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Det ble bestemt at «nye» Asker kommune skulle bygges på bærekraftsmålene, og bærekraft skulle være en gjennomgående faktor i alt kommunen gjorde.

– Bærekraftsambisjonen ble tatt inn i vår kommuneplan, ved at vi gjorde en prioritering av bærekraftsmålene og så på hvilke som var mest aktuelle for Asker å starte med. Vi jobbet så med å få det inn i den helhetlige styringsstrukturen vår, sier Geir Graff, programkoordinator i Asker kommune.

Han forteller at bærekraftsmålene som kom i 2015 har et fast oppsett, indikatorer for måling og at de er mer strukturerte og lettere å bygge styring rundt enn FNs tusenårsmål. Asker kommune har i arbeidet med bærekraft gått gjennom alle de 17 bærekraftsmålene og 169 delmålene, og valgt ut hvilke delmål som er relevante for kommunen i den første planperioden på 4 år. De har også definert strategier for å nå delmålene og identifisert hvilke interessenter i lokalsamfunnet som bør inviteres med i arbeidet. Bærekraftsmålene kommunen har bestemt seg for å prioritere er mål 3 God helse og livskvalitet, mål 4 God utdanning, mål 9 Industri, Innovasjon og infrastruktur, mål 11 Bærekraftige byer og lokalsamfunn, mål 13 Stoppe klimaendringene og mål 17 Samarbeid for å nå målene.

– Bærekraftsmålene er, i likhet med en standard, noe vi kan samle oss rundt og som gjør det enklere å bli enige om å bevege oss i en felles retning. De representerer «verdens største dugnad» og skal hjelpe oss med å utvikle gode løsninger lokalt som også kan bidra globalt. Det er derfor viktig for FN at målene kan omsettes i lokal handling og praksis, og da må de integreres i all ledelse, planlegging og styring. Asker kommune har begynt på denne reisen, men det er fortsatt mye som gjenstår. Vi er derfor nøye med å ta dette i små steg og ett skritt om gangen, sier Lars Bjerke, kommunedirektør i Asker kommune.  

Kommune-Norge går sammen for å tilpasse bærekraftsmålene lokalt

Gamle Asker kommune var sertifisert etter standardene ISO 9001 Kvalitetsledelse, 14001 Miljøstyring og 27001 Informasjonssikkerhet, og var den første kommunen i Norge som tok i bruk alle standardene på én gang. Etter kommunesammenslåingen har Asker besluttet å resertifiseres etter ISO 9001 og det holder de på med i disse dager (årsskiftet 2020-2021).

– Vi ønsker også å tilpasse oss til ISO 18091 som er en tilleggsstandard til ISO 9001 for offentlig sektor. Den ser på involvering av omverdenen og kvalitetsstyring inn mot bærekraft. ISO 37120 er bærekraftsspesifikk og vi vurderer også å sertifisere oss etter den. Vi har i tillegg sett på indikatorene i standardene ISO 37122 for smarte byer og ISO 37123 for beredskap i byer, uten at vi ser for oss å sertifiseres etter disse foreløpig, forteller Graff.

Asker kommune har fått mye oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt fra andre kommuner og byer som ønsker å høre hvordan kommunen klarer å jobbe såpass rutinert med styring og bærekraftsstandarder.

– Vi er med i Bærekraftsnettverket, som er en samarbeids- og læringsarena for kommuner og fylkeskommuner i Norge sammen med KS (Kommunesektorens organisasjon) og FNs United 4 Smart and Sustainable Cities (U4SSC). Meningen med nettverket er å synliggjøre beste praksis og lære av hverandre, sier Graff. Asker er også med i et prosjekt med KS om å strukturere og sortere måleindikatorene for bærekraft, med det målet å lage en felles modell og gjøre bærekraftsmålene lokale.

– Bærekraftsmålene må ha lokal relevans selv om det er globale mål. Blant annet vil bærekraftsmålene som for eksempel går på bekjempelsen av malaria, fattigdom og mødredødelighet ha en annen relevans i Norge enn de har i andre deler av verden, sier Graff.

Standarder gjør det lettere å styre bærekraftig

Graff forteller hvordan standarder kan fungere som et samlingspunkt og en kjerne i bærekraftsarbeidet.

– Vi tar et globalt mål, ser hvordan vi kan løse det lokalt, og så jobber vi aktivt og praktisk med dette på et lokalt nivå. Bærekraftsmålene setter standarden sammen med lokale utviklingsmål, og standardene bidrar til å beskrive hvordan man skal jobbe. Så gjennomfører man det, for så å evaluere hvordan det gikk og hva man bør gjøre annerledes neste gang. Det er et kontinuerlig forhold til innovasjon og forbedring hele veien.

– Standard Norges arbeid med å utbedre standarder og forståelsen for dem, er med på å skape en felles praksis, slik at vi kan se det vi gjør i lys av andre. Det gir også rom for å dele praksis og lære kontinuerlig sammen, avslutter Graff.

(Publisert februar 2021)