Roald Sægrov

Etter at jeg begynte å jobbe her ble jeg raskt interessert i prosessene og hvordan standarder blir til. Det åpnet seg en verden som er mye mer spennende enn jeg først hadde tenkt. En verden som er mindre byråkratisk og handler mer om mellommenneskelige forhold enn jeg hadde ventet.

Roald Sægrov som holder en globus
Foto: Standard Norge

Innsikt i teknikk – og mennesker

– Min filosofibakgrunn kan kanskje oppfattes som litt uvanlig for noen som jobber med standardisering, men faktum er at jeg har mye nytte av den i jobben min. Jeg har vært interessert i filosofi siden tenårene, og etter å ha jobbet som ingeniør i mange år tok jeg hovedfag i voksen alder. Kombinasjonen filosofi og ingeniørvirksomhet passer bra sammen for meg.

Som sekretær og fasilitator, som jobben vår i stor grad går ut på å være, kreves det teknisk kunnskap, godt språk og språklig presisjon, sans for jus og med fordel psykologisk innsikt, kulturforståelse og gode diplomatiske evner. Jeg liker å kalle det vi driver på med for teknisk politikk. Den menneskeforståelsen som følger med filosofien, hjelper meg når jeg skal forholde meg til andre mennesker.

Stål, jordskjelv og geoteknikk

– Jeg jobber med det området som kalles konstruksjonsteknikk. Det vil si standarder for prosjektering og utførelse av bygg. Standarder for prosjektering angir regler for hvordan ingeniørene skal beregne og dimensjonere et bygg. Standarder for utførelse angir regler for hvordan en entreprenør oppfører bygg eller hvordan et verksted lager en komponent til et bygg. Dette betyr at jeg er innom felt som pålitelighet, laster, geoteknikk, stål, jordskjelv og konstruksjonssikkerhet generelt.

– Innenfor konstruksjonsteknikk arbeider jeg med et felles europeisk regelverk i form av standarder som gjelder i hele Europa, det vil si eurokoder. I dette arbeidet har vi norske interessenter med i de europeiske komiteene som utvikler standardene. I tillegg har vi også tatt ansvaret for å være sekretariat for noen av disse komiteene.

Internasjonalt og relasjonelt

– Det som er spennende med arbeidet er at det i så stor grad er internasjonalt. Ikke minst er det relasjonelt sett spennende. Selv om vi på mange måter er én kultur i Europa, finnes det også merkbare kulturelle forskjeller. Det kan for eksempel være mellom­menneskelige forskjeller som det er viktig å ta hensyn til om vi skal komme fram til enighet. Dette hensynet er enda viktigere i arbeidet i den globale standardiseringsorganisasjonen ISO.

– For min del møter jeg disse utfordringene mest i mitt sekretariatsansvar for to europeiske standardiseringskomiteer og to komiteer i ISO.

– Det er en del reising i jobben, men det er noe jeg trives godt med. Omfanget er akkurat passe, med en til to reiser i måneden.

Handler mye om mennesker

– Jeg ble headhuntet til jobben her i Standard Norge i 2005. Den gang visste jeg ikke så mye om standardiseringsprosessene, men jeg kjente selvfølgelig til standarder. Jeg ble raskt interessert i prosessene og hvordan standarder blir til. Det har etter hvert åpnet seg en verden som er mye mer spennende enn jeg først hadde tenkt meg, en verden som er mindre byråkratisk og handler atskillig mer om mellommenneskelige forhold enn jeg hadde ventet.

Vi blir verdsatt

– Som prosjektleder har jeg mitt fagmiljø i stor grad blant deltakerne i standardiseringskomiteene, og miljøet varierer fra komité til komité. Jeg opplever at komitédeltakerne verdsetter vår rolle som fasilitator og litt som “faglige generalister” mens de selv har spisskompetansen. Det er dessuten mange gode sosiale arrangementer som bidrar sitt til å skape et godt samarbeidsklima, både i de nasjonale og de internasjonale komiteene. Det er gjerne en faglig entusiasme blant komitédeltakerne som smitter over også på oss, og dette bidrar til økt trivsel i jobben.

Alle må få gitt uttrykk for sin mening

– Mye av arbeidet en vanlig dag på kontoret foregår via e-postutveksling mellom komitemedlemmene. Min jobb er da å styre prosessen slik at alle får gitt uttrykk for sin mening. Jeg koordinerer alle innspillene i samarbeid med komitélederen. Dersom det er bred oppslutning om et innspill tar vi det med videre i arbeidet med tanke på å få det inn i standarden.

– Jeg bidrar gjerne med å foreslå hvilke norske eksperter som bør være med i norske eller internasjonale standardiseringskomiteer. Jeg forbereder møter i komitéene, noe som handler om å lage agendaen og sende ut alle saksdokumentene. Etter møtene skal det skrives referat. Standarder som det er oppnådd enighet om, sendes ut på høring.

Passer for folk med bredt interessefelt

– Å være prosjektleder i Standard Norge passer etter min mening for folk som har et bredere interessefelt enn det rent faglige slik jeg allerede har nevnt. Det er viktig å unngå å være konfliktskapende, men snarere håndtere uenigheter på en diplomatisk måte. Og så kreves det tålmodighet, for arbeid med standarder tar tid. Alt dette betyr derimot ikke at kravene til faglig kunnskap er mindre viktig. Vi må alltid være faglig på høyden. Det er jo viktig for å kunne ivareta rollen som prosjektleder, at vi vet hva vi snakker og skriver om.

Roald Sægrov er utdannet sivilingeniør fra NTH. Han har en Master of Science in Civil Engineering (MSCE) fra USA og har også hovedfag i filosofi fra Universitetet i Oslo. Han har i 12 år jobbet som rådgivende ingeniør med betongplattformer i Dr. Techn Olav Olsen AS og har også jobbet en periode med kultur, verdier og etikk som konsulent for HR i Statoilkonsernet. Sægrov har i tillegg jobbet som lærer og skrevet bok. Han har jobbet i Standard Norge som prosjektleder siden 2005.