Utvendig brannbeskyttelse

Standarden kan brukes av branningeniører som planlegger eller kontrollerer brannstrategi, og av de som detaljplanlegger eller utfører tiltak for beskyttelse av bygg utvendig. Den gir en helhetlig tilnærming når man skal beregne samlet ytelse for den utvendige brannbeskyttelsen av bygg, inklusive samvirke av bygningsdeler eller spesifikke deler.

Standarden brukes i tre trinn:

• Bestem eksponeringsnivå
• Bestem krav til beskyttelse
• Spesifiser beskyttelse

Beskyttelsestiltakene i denne standarden eliminerer ikke behovet for andre tiltak. Helhetlig vurdering av brannvernstrategien for bygningen er avgjørende, og vedlikehold av beskyttelsestiltakene er avgjørende for byggets brannsikkerhet.

Metoden introduserer forhold som er lite dekket i norske regelverk og viser dels til standarder og kilder fra andre land.

Nasjonale forskrifter krever dokumentasjon for oppfyllelse av enten funksjonsbaserte eller ytelsesbaserte krav. Metoden i denne standarden benyttes som underlag for dokumentasjon av utvendig brannbeskyttelse, der preaksepterte ytelser ikke er gitt.

Innholdet i standarden

Innholdet starter med termer og definisjoner og tar så for seg planlegging og bygningens eksponeringsområder. Deretter beskrives brannspredningsmåter og gjennombrenningstid på ulike deler av en bygning. Dokumentet tar så for seg eksponering i fire typer utvendig miljø – urbant, høye bygg, småhusbebyggelse og villmark.

Kapittel 7 og 8 tar for seg henholdsvis passiv og aktiv brannbeskyttelse. Den som prosjekterer kan hente ut spesifikasjoner og standarder for ytelse i tabeller for et gitt bygg. Her er det også beskrevet hvordan tjenesteleverandøren av et aktivt brannbeskyttelsesanlegg skal gi en sluttattest og hvilke krav som her gjelder. Etter dette følger et kapittel om verifisering av brannbeskyttelsestiltak med henvisning til andre aktuelle standarder og et kapittel om vedlikehold.