Omsorgstjenester
Omsorgstjenester omfatter en lang rekke tjenester og tilbud, men det handler (eller bør handle) om å sette den enkelte pasient eller bruker i sentrum.
Standarder for omsorgstjenester vil bidra til trygghet, å redusere antall akutte sykehusbesøk for eldre, og økt tilfredshet for eldre, pårørende og personale. Som del av satsingen på velferdsteknologi oppretter Standard Norge nå en egen komité for omsorgstjenester for å utvikle standarder på dette sentrale området.
Tjenesteinnovasjon innenfor velferdsteknologi og omsorgstjenester, omfatter temaer som for eksempel:
- Helseoppfølging
- Påminnelser
- Ernæring
- Sikkerhets- og trygghetstjenester
- Hjelp utendørs
Tjenestene berører eldre, personer med nedsatt funksjonsevne og andre.
Eksempler på prosjektområder for standarder er:
- Trygghet og sikkerhet
- Sosial kontakt
- Kvalitetskrav
- Behandling og pleie
Krav om universell utforming vil særlig være knyttet til tekniske løsninger og til rammen rundt utøvelse av tjenestene, men det er også relevant med krav til tilgjengelighet til tjenestene i seg selv.
Hva kan standarder for omsorgstjenester bidra til?
I tillegg til økt trygghet og tilfredshet for eldre, pårørende og personale, vil standarder for omsorgstjenester bidra til følgende for interesseorganisasjonene:
- Enklere sammenlikninger av tjesteytelser
- Forenkling ved anskaffelsesprosesser
- Virksomhetsutvikling
- Krav til oppfølging og forbedring av egen kvalitet for utførere
- Enklere planlegging
For myndighetene vil slike standarder kunne være et underlag som forenkler tilsyn og kvalitetskontroll. For samfunnet vil standarder bidra til mer effektiv bruk av skattepenger, og sikre samme minstenivå på omsorg, uansett bosted.
Universell utforming
Universell utforming vil være et sentralt aspekt ved omsorgstjenester. Husbanken uttrykte i rapporten ”Rom for trygghet og omsorg – Veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem” at:
"De demografiske endringene vil i de nærmeste tiårene føre til større etterspørsel etter omsorgstjenester både fra yngre og eldre brukergrupper. I tillegg til de tradisjonelle tjenestene er det behov for et mer aktivt omsorgskonsept med fokus på trivsel, kultur og gode opplevelser. Dette må også gjenspeiles i utforming og lokalisering av botilbudene."
Dette handler om forhold ved selve boligene og fellesarealene i et bofellesskap / en institusjon som omfatter mange ting, bl.a. lysforhold, bruk av farger, lydforhold, atkomst og tilgjengelighet, inneklima og utearealer.
Nærhet til tjenester for de som trenger det og plass til bruk av egne hjelpemidler er også viktige elementer av fysisk tilrettelegging.
Krav til IKT-baserte løsninger
I tillegg til dette kommer krav til IKT-baserte løsninger i forbindelse med omsorgstjenester. Dette handler om brukergrensesnitt mot den individuelle tjenestemottakeren og omfatter for eksempel omgivelseskontroll, kommunikasjon og andre IKT-baserte innretninger som i Standard Norge behandles av egne komiteer. Imidlertid handler tilgjengelighet og universell utforming også om tjenesteutøvelse.
Tilgjengelige tjenester
Standard Norge har behandlet tilgjengelighet ved tjenesteutøvelse i en overordnet standard, NS 11030 Universell utforming - Likeverdig tilgang til tjenester og krav til personlig tjenesteutøvelse. Denne standarden fungerer som et underlag for utarbeidelse av mer spesifikke tjenestestandarder.
NS 11030 fokuserer bl.a. på:
- Inkludering av brukerne i prosessen rundt utforming av en tjeneste
- Krav til opplæring
- Kartlegging av brukerbehov i forbindelse med tjenester
- Kvalitetskontroll
Kvalitet i tjenester
Helsedirektoratet definerer kvalitet i tjenester som ”[...] helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte og underforståtte behov." Videre skriver direktoratet at i "definisjonen har kvalitet å gjøre med å tilfredsstille beskrevne krav, forventninger og behov knyttet opp mot en helhet av egenskaper."
Kvalitet i omsorgstjenester
Standard Norge ønsker nå å sette ned en standardiseringskomité som vil behandle standard for omsorgstjenester spesielt, og spesifisere relevante krav til disse slik at man lettere kan stille normative krav til omsorgstjenester og sikre alle likeverdig tilgang til dem.