Miljøledelse – ISO 14000

God miljøpolitikk er god økonomisk politikk. Her er alle standardene i 14000-serien nyttige hjelpemidler.

Den sentrale standarden i ISO 14000-serien er ISO 14001, systemstandarden for miljøledelse.

ISO 14001

Gjennom miljøledelse kan en virksomhet oppnå mange fordeler:

• Bedret konkurranseevne gjennom dokumentert, systematisk produksjon
• Kostnadsreduksjon gjennom bedre ressurs- og råvareutnyttelse
• Forbedret kredittverdighet
• Dokumentert basis for investeringer og teknologiutvikling, herunder innføring av renere teknologi
• Bedret arbeidsmiljø gjennom å bytte ut farlige stoffer og materialer
• God basis for grønt regnskap
• Større sikkerhet for å overholde miljølovgivning
• Redusert risiko for miljøulykker
• Gode forhold til myndigheter, naboer, samarbeidspartnere og allmennhet
• Økt motivasjon hos medarbeidere

ISO 14001, Miljøfyrtårn, EPD, EMAS og Svanemerket

Det er en del forvirring rundt mulige miljøverktøy i Norge, og bedrifter sliter med å finne fram til det som er riktig for dem. De ulike miljøverktøyene er ikke først og fremst konkurrenter, det er snarere slik at de utfyller hverandre.

Felles for ISO 14001, EPD, EMAS og Svanemerket er at de alle bygger på standarder i ISO 14000-serien, og man bør merke seg at også Miljøfyrtårn henter elementer fra standarder i denne serien.

Svanemerket og EPD

Svanemerket og EPD skiller seg fra de andre ved at de er rettet mot det en bedrift produserer, dvs. hvilke miljøkonsekvenser produktene har. Svanemerket følger ISO 14024 Miljømerker og deklarasjoner - Miljømerking type I - Prinsipper og prosedyrer, mens EPDer følger ISO 14025 Miljømerker og deklarasjoner - Miljødeklarasjoner type III - Prinsipper og prosedyrer. EPDer tar dessuten utgangspunkt i et produkts livsløp, basert på en livsløpsanalyse iht. ISO 14044 Miljøstyring - Livsløpsvurdering - Krav og retningslinjer, for produktet.

Der Svanemerket og EPDer er produktrettet, er ISO 14001 (globalt system), EMAS (europeisk system) og Miljøfyrtårn (nasjonalt system) organisasjonsrettet, det vil si at de vurderer en bedrifts miljøkonsekvenser i forhold til omgivelsene.

EMAS

EMAS bygger direkte på ISO 14001, men det stilles i tillegg krav om en årlig miljørapport fra den EMAS-sertifiserte bedriften. De fleste EMAS-sertifiserte bedriftene er således også ISO 14001-sertifisert.

Miljøfyrtårn

Miljøfyrtårn bygger på en nasjonalt utviklet standard, men er langt på vei også bransjerettet i sine krav. Det vil ofte være hensiktsmessig for en Miljøfyrtårn-sertifisert bedrift å gå videre med en full ISO 14001-sertifisering, særlig hvis bedriften har internasjonale forretningspartnere, driver former for eksport eller tar mål av seg for en framtidig eksport. I slike tilfeller vil det ofte være fornuftig å videreføre egen Miljøfyrtårnordning. Særlig vil det å beholde de bransjerettede elementene kunne gi merverdi.

Integrert styrings- og ledelsessystem

ISO 14001 er bygd opp slik at den enkelt skal kunne integreres i et felles styrings- og ledelsessystem sammen med tilsvarende for eksempel for kvalitet, samfunnsansvar, arbeidsmiljø og lignende. Dette vil kunne være hensiktsmessig ved etterlevelse av Internkontrollforskriften og forenkling av tilsyn knyttet til internkontroll både i private og offentlige virksomheter.

Internasjonalt anerkjente metoder

Standardene i ISO 14000-serien gir internasjonalt anerkjente metoder for systematisk miljøledelse. Målet er å oppnå kontinuerlig forbedring av egen miljøprestasjon. Standardene i serien kan brukes sammen eller hver for seg. Spesielt vil etablering og oppfølging av et miljøledelsessystem i henhold til ISO 14001 kunne ha stor nytte av å ta de andre standardene i ISO 14000-serien i bruk.

Følgende grupper av standarder inngår i ISO 14000-serien:

• Miljøledelsessystem
• Miljørevisjon og samsvarsvurdering
• Miljømerking og miljødeklarasjoner
• Miljøprestasjon
• Livsløpsvurderinger
• Miljørapportering og -terminologi
• Miljøaspekter i produktstandarder
• Klimagasser og (konsekvenser av) klimautvikling

Passer for alle

Standardene passer for alle virksomheter, uavhengig av størrelse, organisasjonsform, offentlig eller privat, sertifisering eller ikke, produkt- og tjenestetyper osv.

Noen virksomheter velger for eksempel å bygge opp et miljøledelsessystem etter ISO 14001 uten å sertifisere systemet. Det er fullt mulig. Andre velger sertifisering. En del virksomheter er opptatt av å ha et integrert ledelsessystem både for miljø, kvalitet og arbeidsmiljø. Da er det naturlig å bruke ISO 9001 (kvalitet) og ISO 45001 (arbeidsmiljø) i tillegg til ISO 14001.

Globalt standardiseringsarbeid

Standardisering knyttet til miljøstyring foregår primært globalt, men med tett oppfølging fra europeisk og nasjonalt nivå. Globalt er det større deltakelse fra i-land, u-land, små og mellomstore bedrifter (SMBer) og frivillige organisasjoner enn på noe annet standardiseringsområde. Dette bidrar til at systemene som utvikles, får en meget bred utbredelse og anerkjennelse.

Det internasjonale arbeidet foregår i den internasjonale komiteen ISO/TC 207 Environmental management, en komité med 113 medlemsland og over 60 internasjonale organisasjoner. Arbeidet er fordelt på seks underkomiteer og et stort antall arbeidsgrupper. En egen europeisk gruppe, Environmental Management Team (CEN/SABE/EMT), vurderer kontinuerlig arbeidet i og standardene fra ISO/TC 207, særlig om de skal fastsettes som europeiske standarder og derigjennom bli obligatoriske for alle land i EØS-området. Det diskuteres spesielt hvilken funksjon standardene vil kunne få i forhold til håndheving av europeisk og nasjonal lovgivning.

Nasjonal speilkomité

En egen norsk standardiseringskomité, SN/K 127 Miljøstyring, drøfter alle viktige innspill nasjonalt, før avstemninger eller faglige kommentarer gis til det internasjonale arbeidet i ISO/TC 207. Dette er en komité med over 50 nasjonale eksperter, bredt sammensatt med medlemmer fra industri og annet privat næringsliv, næringssammenslutninger, primærnæringer, sertifiseringsorganer, konsulentmiljøer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og ulike typer myndigheter. Komiteen er ledet av Dagfinn Malnes, EPD-Norge/NHO.

Komiteen er delt i to underkomiteer, én for produktrettet miljøledelse, ledet av Annik Magerholm Fet, NTNU, og én for organisasjonsrettet miljøstyring, ledet av André Melbøe Bautz, SIMPLI. I tillegg er det en gruppe som arbeider spesifikt med miljøstyring knyttet til klimagasser, klimapåvirkning og klimatilpasning, og en annen gruppe som arbeider med miljøledelse knyttet til håndtering av vannressurser (“water footprint”).