Blågrønn faktor

I byggeprosjekter finnes det et bredt spekter av virkemidler for et sunnere utemiljø og klimatilpasning, men de blir ikke alltid valgt. Med Norsk Standard for blågrønn faktor (BGF) vil det bli enklere for kommuner å stille krav om klimatilpasninger i nye byggeprosjekter, noe som vil gjøre at naturbaserte løsninger velges oftere.

Verktøy for planlegging

NS 3845 Blågrønn faktor skal bidra til bedre håndtering av overvann og bevaring, forbedring og opparbeidelse av vegetasjon. Beregningsmetoden i standarden brukes i tidlig detaljplanlegging av et byggeprosjekt. Kravet til blågrønn faktor gir føringer for bruk av åpen overvannshåndtering og vegetasjonselementer uten å angi spesifikke løsninger. Dermed kan arkitekten og landskapsarkitekten bruke kravet for å planlegge «grønnere bygg» og flerfunksjonelle uteområder som kan håndtere villere og våtere klima. 

Treet

Med naturbaserte løsninger mener vi løsninger basert på levende vegetasjon i et egnet vekstmedium. Treet kan brukes som et eksempel. Treets krone og bladverk tar opp vann. Opptil 50 prosent av regnet som faller på et tre, når ikke engang bakken under treet. Dette vil selvfølgelig avhenge av årstid, men erfaring viser at det problematiske styrtregnet kommer i vekstsesongen når trærne står med fulle løvverk. Jorden treet står i, fungerer som en svamp og vannet tas videre opp av roten og blir nyttegjort av treet. 

Standarden legger vekt på å ta vare på eksisterende trær. Like viktig som stamme og krone, er treets rot. Den har tilsvarende størrelse som trekronen. Rotsonen, dvs. området røttene vokser i, har en radius større enn trekronens radius. For å være sikre på at treet forblir sunt, må en rotsone som tilsvarer to-tre ganger treets kroneradius bevares. Når treet bevares, bevares også bakken under treet og dette gir både mye bufferkapasitet til å håndtere overvann samtidig som det gir livsgrunnlag for økosystemtjenester for langt flere arter enn det bevarte treet.

Det unike med naturbaserte løsninger et at de også bidrar med så mye annet. De renser luften og binder støv, det kan vi ikke si om store rør i bakken. De gir mer behagelige akustiske forhold og visuelt gir de oss mennesker redusert stress. Alle de ulike delene av en naturbasert løsning skaper også habitat, livsgrunnlag, for andre arter som igjen bidrar med sine tjenester (vi kaller det økosystemtjenester). Lav, mose og andre planter skaper rom for mikroorganismer og insektslarver. Insekter bidrar med pollinering og blir igjen mat for fugler. Planter gir frukter som er mat for både mennesker, fugler og andre dyr. Alt henger sammen og gir vi rom for dette treet og plassen det står på, så gir dette naturmangfoldet så mye tilbake. 

Sette blågrønt nivå

Standarden er en kalkulasjonsmetode for å beregne aktuelt BGF-nivå. Nivået bestemmes av den som stiller krav om BGF. Det anbefales at BGF-nivået testes på relevante foregangsprosjekter i regionen. Nivå angir grad av tiltak som skal tilfredsstilles i byggeprosjektet. En høy BGF kan ved spesielle klimatiske forhold være lite formålstjenlig eller vanskelig å oppnå. Hvilken BGF som er realistisk, er også nært knyttet til bygningenes fotavtrykk (bebygd areal). Derfor kan det være aktuelt å ha ulikt nivå avhengig av områdets utnyttelsesgrad.

For å oppnå konkrete mål eller tilpasninger kan det for eksempel legges til ytterligere krav knyttet til biologisk mangfold, bevaring av vegetasjon eller bruk av nyttevekster. Slike krav kan legges til allerede oppgitte parametere for eksempel til tilleggskvaliteten «plantefelt og eksisterende vegetasjonstyper».

Lik praksis

I dag foreligger flere versjoner av blågrønn faktor. Bakgrunnen for arbeidet i standardiseringskomitéen SN/K 372 var ønsket om å sikre enhetlig bruk av virkemiddelet. Komiteen, som har bestått av anleggsgartnere, landskapsarkitekter, produsenter, ingeniører, arkitekter og representanter fra forskning og undervisning, har utarbeidet standarden tilpasset norsk klima og forhold. 

Denne artikkelen ble først publisert i Byggeindustrien.