Vibrasjonsbelastning på arbeidsplassen
Det kom i 2002 et EU-direktiv om vibrasjoner på arbeidsplassen og direktivet ble implementert i norske forskrifter. Arbeidstilsynets forskrifter har også blitt omarbeidet totalt og ble gyldige fra 1. januar 2013. Tilhørende standarder er oversatt til norsk.
Rapportering av yrkesskader på grunn av vibrasjoner i Norge er begrenset. Det kan bl.a. skyldes kunnskapsmangel om helseeffekter av vibrasjoner.
Det mangler retningslinjer for hvordan man skal overvåke arbeidstakere som eksponeres for vibrerende verktøy. Bestemmelse av vibrasjoner etter forskriften er knyttet til standardiserte målemetoder. Det er så langt begrenset erfaring fra bruken av vibrasjonsmålemetoder i arbeidsmiljø i Norge.
Helkroppsvibrasjoner
For bestemmelse av 8-timers eksponering for helkroppsvibrasjoner ble europeisk standard, NS-EN 14253, publisert i 2004. Standarden inneholder praktiske retningslinjer for måling og vurdering av helkroppsvibrasjoner i relasjon til helse. Den inneholder også en bestemmelse av 8-timers daglig eksponeringsverdi, A(8), for en sittende eller stående person. Den frekvensveide effektivverdi av akselerasjon, A(8), angis for frekvensområdet fra 0,5 Hz til 80 Hz.
Forskriften refererer også til NS-ISO 2631-1 Mekaniske vibrasjoner og støt - Bedømmelse av hvordan helkroppsvibrasjoner virker inn på mennesker - Generelle krav som ble fastsatt som Norsk Standard i 2003. NS-ISO 2631 beskriver bestemmelse av helkroppsvibrasjoner på arbeidsplasser og i bygninger ved frekvenser fra 1 Hz til 80 Hz. Den angir også formler for bestemmelse av 8-timers daglig vibrasjonseksponering.
Helkroppsvibrasjoner er som regel lavfrekvente og overføres til kroppen via underlaget. Vibrasjonene kan bestemmes på setet eller annet underlag som overfører dem til kroppen. De forekommer typisk bl. a. i tunge kjøretøyer som anleggsmaskiner og trucker.
Hånd-arm vibrasjoner
Måling av personers eksponering for vibrasjoner overført via hender er gitt i NS-EN ISO 5349-1 og -2 om måling og vurdering av personers eksponering for vibrasjoner overført via hender. Standardene er også tilknyttet kravene i direktivet og de nye norske forskriftene fra 2013.
NS-EN ISO 5349-1 inneholder:
- Generelle krav for måling og rapportering
- Beskrivelse av hvordan håndoverførte vibrasjoner virker inn på mennesker
- Beskrivelse av måling i tre akseretninger
- Definisjoner av frekvensveiing og båndbegrensningsfiltre for å gi sammenlignbare målinger i frekvensområdet fra oktavbånd 8 Hz til 1 kHz.
NS-EN ISO 5349-2 inneholder:
- Bestemmelse av daglig eksponeringstid for hver arbeidsoperasjon
- Beregning av 8-timers energiekvivalent samlet vibrasjonsverdi (dvs. daglig vibrasjonseksponering).
Hånd-armvibrasjoner er vanligvis mer høyfrekvente enn helkroppsvibrasjoner og overføres til kroppen via hånden eller armen fra håndverktøy og maskiner som for eksempel trykkluftbor, slagdriller, motorsager og sveiseutstyr. Skadene man kan pådra seg i slike tilfeller, er perifere sirkulasjonsforstyrrelser eller "hvite fingrer", perifere nerveskader og svikt i finmotoriske ferdigheter. I følge Statens arbeidsmiljøinstitutt (1999) er noen yrkesgrupper, bl.a. bygningsarbeidere, spesielt utsatt for symptomer med "hvite fingre".
Det er utgitt en norsk oversettelse av SN-CEN/TR 15350 som gir retningslinjer for håndoverførte vibrasjoner ved bruk av tilgjengelig informasjon, også fra produsenter. Les mer om CEN/TR 15350 her.
I tillegg er det utarbeidet en teknisk spesifikasjon om usikkerhet i målinger av vibrasjoner på mennesker, ISO/TS 22704. Arbeidet er gjort under norsk ledelse.
Se også informasjon om vibrasjonsverdier for produkter som gir hånd-arm vibrasjoner.