Kronikk: CCS er starten på et nytt industrieventyr for Norge

Verden kjemper mot klokka for å bremse klimaendringene. Overveldende forskning peker på at CO2-fangst, -transport og -lagring (CCS) er avgjørende for å redusere de globale utslippene. Skal verden og Norge lykkes med CCS må det utvikles og tas i bruk internasjonalt anerkjente verktøy for å implementere CCS-verdikjeden på en trygg og verifiserbar måte. 

Det internasjonale klimapanelet (IPCC) er veldig tydelig på at verden må få på plass systemer for å fange og lagre CO2 for å unngå at den globale temperaturen stiger med mer enn to grader.

Gjennom standardiseringsarbeid har eksperter fra hele verden samlet seg i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO (International Organization for Standardization) og jobbet sammen for å nå felles mål, nemlig å utvikle verktøy i form av standarder. Standardene skal hjelpe industri og myndigheter med å tette hull i rammeverk, redusere kostnader og skape forutsigbarhet for CCS-prosjekter. 

Norge er et lite land, men kan regnes som et viktig land når det gjelder ekspertise og erfaring på området CO2-fangst, -transport og -lagring. Vi har mange års erfaring fra konkrete lagringsprosjekter i Nordsjøen, en spisskompetanse det internasjonale samfunnet trenger for å lage internasjonale standarder.

Kostnadseffektive og forutsigbare metoder

Norge og norske miljøer er i forkant av teknologiutviklingen for CCS. Vi har lang erfaring med hvordan CO2 oppfører seg i ulike sammenhenger og med geologisk lagring av CO2 som en sikker og forutsigbar framgangsmåte for permanent fjerning av CO2 fra atmosfæren. Sammen med eksperter fra en rekke land deltar norske eksperter i et omfattende standardiseringsarbeid ledet av ISO. Standardene gjør at ulike aktører i forskjellige deler av verdikjeden kan forenes om kostnadseffektive og forutsigbare metoder for å fange, transportere og lagre CO2. Standardene bidrar også med verktøy for kvantifisering og verifisering av mengde CO2 fanget, transportert og lagret, i tillegg til rutiner for dokumentasjon og rapportering. Dette er viktig for å oppfylle myndighetskrav og sørge for transparens og etterprøvbarhet i prosjektene. Arbeidet er delvis støttet av Gassnova gjennom CLIMIT-programmet, og koordineres fra norsk side av Standard Norge. 

Noen av standardene behandler spesifikke deler av verdikjeden, mens andre ser på verdikjeden som en helhet og belyser eventuell risiko og fallgruver, og hvordan de skal unngås og behandles. 

Etterspørselen etter norske eksperter og virksomheter vil øke i det globale CCS-markedet, så dette kan være starten på et nytt grønt industrieventyr. Norske aktører innenfor offshore og leverandørindustri, som hittil har jobbet med produksjon av fossilt brensel, kan eksempelvis nå bruke sin kunnskap og spisskompetanse til å skape økonomisk vekst i en ny verdikjede. Her vil CCS være sentralt for produksjon av miljøvennlige energibærere som hydrogen og ammoniakk.

Ved hjelp av de internasjonale standardene settes virksomhetene bedre i stand til å redusere sine CO2-utslipp og minske sitt klimafotavtrykk, noe som igjen styrker konkurransekraften og bidrar til økt verdiskaping. Dette gjelder særlig CO2-intensive industrier som for eksempel produsenter av stål, aluminium, sement og silisium. 

Viktige bidrag til kunnskapsformidling

Standardiseringsarbeidet i ISO fortsetter med full styrke, og ekspertene har nettopp startet arbeidet med nye tekniske rapporter som beskriver state of the art for transport av CO2 med skip og ytelsesevaluering av fangst fra CO2-intensive industrier. Dette arbeidet er blant annet et viktig bidrag til kunnskapsformidling, både til myndigheter og industri, noe som ofte er et undervurdert element av standardisering. Begge disse tekniske rapportene er initiert av Norge, og norske eksperter vil ha ledende roller i arbeidet.

Standarder er helt nødvendige for at verden i stor skala skal kunne ta i bruk CCS som et aktivt virkemiddel i klimakampen. Og Norge er helt fremst i dette arbeidet.

Kronikken ble først publisert på TU.no, 21. juni 2022