SN/K 594 Utslippsfrie byggeplasser og anleggsområder

Nøkkelinformasjon

Status:
Aktiv
Komitéleder:
Bjørn Kummeneje fra DIREKTORATET FOR FORVALTNING OG ØKONOMISTYRING

Kontaktperson

Mandat

Denne komiteen skal lage norske standarder i en serie for utslippsfrie bygge- og anleggsplasser for å gjøre overgangen fra fossile drivstoff til utslippsfrie drivstoff lettere. De følgende delene skal utvikles:
1. Utslippsfrie bygge- og anleggsplasser - Del 1: Termer og definisjoner.
Formålet med denne standarden er å gjøre transformasjonen til bruk av utslippsfri teknologi på bygge- og anleggsplassen lettere. Dette gjøres ved å skape en ensartet forståelse av termer, systemgrenser og definisjoner brukt for utslippsfrie teknologi. Aktører bør bruke standarden til å definere rammene for sitt prosjekt. Det må tas stilling til om kravene til bruk av utslippsfri teknologi i prosjektet skal begrenses til anleggsområdet og hvorvidt transport til og fra anleggsområdet skal inkluderes, og eventuelt hvor langt kravene til transport til og fra anleggsområdet skal strekke seg. Denne standarden skal gi for å gi enkle og omforente begreper når bygge- og anleggsplasser skal gjøres mest mulige utslippsfrie. Begrepene er ment for å dekke både bygg- og anleggsektoren. For å gjøre dette entydig introduseres begrepene byggeobjekt, byggeplass og anleggsområde. Anleggsområdet omfatter både ferdig bygg, anlegg, utearealer, midlertidig berørte arealer, rigg, mellomlager og andre støttearealer.
2. Utslippsfrie bygge- og anleggsplasser – Del 2: Datainnsamling og rapportering
Formålet med denne standarden er at i overgangen til utslippsfri bygge- og anleggsplasser er det viktig å effektivt kunne bestille og samle inn data, slik at man kan skaffe seg et faktabasert erfaringsgrunnlag for utviklingsarbeidet. Det er flere grensesnitt og interessenter involvert i forskjellige steg for å få til utslippsfri bygge- og anleggsplasser og datagrunnlaget er spredt over flere aktører og flere databaser. For å sikre en rask og god overgang fra dagens måte å gjennomføre byggeprosjekter på trengs detaljert og godt faktagrunnlag. Samtidig skal prosjektene sørge for å minimere kompleksiteten og tiden det tar å rapportere, slik at mest mulig tid og kompetanse heller kan benyttes til analyse og kontinuerlig forbedringsarbeid.
3. Utslippsfrie bygge- og anleggsplasser - Del 3: Energiforsyning og tilkobling
Formålet med denne standarden er å vise hvordan en byggherre skal etablere krav til gjennomføring av utslippsfrie byggeplasser, er det ikke kjent hvilke maskiner som skal brukes, hvor stort forbruk (kWh) disse har i arbeidsdagen og hvilke tilknytninger de ulike maskinene har for å kunne lades eller bruke effekten. Det er helt nødvendig å avdekke hvor mye effekt som er nødvendig for de forskjellige operasjonene slik at en vet hvor mye effekt som må hentes fra nettet og fra alternative effektkilder. Det er også helt essensielt å avdekke hvor denne effekten skal hentes fra og hvor stor makseffekt som kreves. Dette gjelder både elektrisk og termisk effekt. I tillegg skal den gjøre det lettere for entreprenører å finne ut hvordan de skal anskaffe nok effekt.
De må også kunne raskt få oversikt over hvor mye effekt de kan få fra nettleverandør. Dette har vist seg å være utfordrende da denne kartleggingen tar lang tid, ofte har uforutsigbare kostnader knyttet til seg og kan medfører store ekstrakostnader for nettutbygging som er unødvendig og uønskelig for anleggsperioden.
4. Utslippsfrie bygge- og anleggsplasser- Del 4: Roller og prosesser
Formålet med denne standarden er å angi eksempler på prosjektgjennomføring ved etablering av utslippsfrie bygge- og anleggsplasser og hvilke roller med tilhørende ansvar som inngår i prosessen.
Komiteen skal også vurdere og foreslå tilleggsprodukter til standarden og ev. nye relaterte standarder, eller revisjon av standarder, basert på markedets behov innenfor området.
Komiteen skal vurdere oversettelse av standarden til andre språk samt vurdere oversettelse av normative referanser til standarden.
Komiteen skal vurdere og foreslå nye standarder og tilleggsprodukter basert på nasjonale behov innenfor området.

Representert i komiteen

  • BÆRUM KOMMUNE
  • DIREKTORATET FOR FORVALTNING OG ØKONOMISTYRING
  • EL-BJØRN AS
  • ELVIA AS
  • ENTREPRENØRFORENINGEN - BYGG OG ANLEGG (EBA)
  • EVINY AS
  • EVINY TERMO AS
  • FRANZEFOSS AS
  • FREMBY AS
  • HAFSLUND AS
  • HEATWORK NORWAY AS
  • MASKINENTREPRENØRENES FORBUND
  • MASKINGROSSISTERNES FORENING
  • MESTERGRUPPEN BYGGEVARE AS
  • MILJØDIREKTORATET
  • NAML NORSKE ANLEGGSGARTNERE MILJØ OG LANDSKAPSENTREPRENØRER
  • NASTA AS
  • NCC NORGE AS
  • NETTPARTNER AS
  • NORCONSULT AS
  • NORDIC BOOSTER AS
  • OBOS BBL
  • OSLO KOMMUNE
  • SKAARET LANDSKAP AS
  • SKAGERAK ENERGI AS
  • SKANSKA NORGE AS
  • STATENS VEGVESEN
  • STATSBYGG
  • STAVANGER KOMMUNE BYMILJØ OG UTBYGGING
  • STIFTELSEN SENTRALREGISTERET
  • STIFTELSEN SINTEF
  • TAFJORD KRAFTVARME AS
  • TRØNDERENERGI AS
  • Veidekke ASA
  • WK ENTREPRENØR AS