– Motstridende interesser gir best resultat

Med en svært relevant bakgrunn, er Moldavska som skapt for rollen som komitéleder for SN/K 147. 

– Bærekraft er en gjenganger i bakgrunnen min. Jeg har utdannelse innenfor bærekraftig utvikling, bærekraftig vareproduksjon, doktorgrad i bærekraftsanalyse av vareproduksjon, og gikk derfra videre til arbeid innenfor bærekraftstrategi og -forbedringer i industrifelt. 

Moldavska jobber til daglig som fagsjef i Norsirk AS, hvor hun får stor bruk for sin faglige bredde. Med skyhøye mål, har komitélederen trosset høydeskrekken med å hoppe i fallskjerm. I dag pusher hun komiteens mål til nye høyder. 

15 nye standarder i 2025

Komiteen jobber nå aktivt med 15 nye standarder for plastholdig emballasje. Standardene skal hjelpe bedrifter med design av emballasje som kan gjenvinnes, og de gir en bedre oversikt over faktorer som påvirker gjenvinnbarhet.

Moldavska har deltatt i komiteen siden 2023, og mener det er åpenbart at samfunnet må finne felles løsninger i overgangen til en mer bærekraftig og sirkulær økonomi. 

– Samarbeid mellom aktører fra bransjene for emballasje, avfallshåndtering og materialgjenvinning er avgjørende for å bremse klimaendringer, begrense tap av biomangfold, og redusere forurensning. Vi må ivareta de forskjellige aktørenes interesser, og vi er nødt til å inkludere kunnskap fra alle som jobber aktivt med avfallshåndtering. Standardiseringsarbeid som inkluderer aktører med motstridende interesser, gir et bedre resultat for hele systemet.

Like spilleregler

Lovverk, nasjonalt og internasjonalt krever at emballasje skal designes for ombruk eller materialgjenvinning. Moldavska mener at lovverket hjelper på veien mot like spilleregler innenfor bærekraftig emballasje, men at det i tillegg trengs felles hjelpemidler for å utvikle de beste systemene. 

– Standarder oversetter på et vis kravene i lovverket, og konkretiserer hvordan man kan designe for materialgjenvinning. Når alle bedrifter følger samme standard klarer vi å utvikle robuste sirkulære systemer innen emballasje.

Økomodulering er en ordning som innebærer at produsenter med bærekraftig emballasje betaler mindre i produsentansvarsgebyr enn de med mindre bærekraftig emballasje. I praksis skal ordningen belønne bærekraftige produkter, som emballasje med høy gjenvinnbarhet. 

Selv om Moldavska er enig i tanken bak ordningen, peker hun på hvordan den i praksis ikke er rettferdig.

– For at økomodulering skal være rettferdig og effektivt, kan ikke alle bedrifter ha ulike definisjoner av bærekraftighet. Hva er ombrukbar emballasje? Hvordan designer man for materialgjenvinning? Hva er stor nok bruk av gjenvunnet materiale? Vi trenger standardisering av hvordan ‘bærekraftighet’ av emballasje skal beregnes. Først med både lovverket og standardiseringen på plass vil bedriftene behandles likt med like spilleregler.