Conexus: Digital læring krever standarder
En storstilt digitalisering i grunnskolen er helt avhengig av at skoleeierne samles om standarder for læringsteknologi, ifølge leverandøren Conexus. Skoleeierne Oslo, Drammen og Kongsberg er allerede på rett spor.
Datastyrte verktøy for læring er på full fart inn i norsk skole. Ved hjelp av digital teknologi skal læringen både bli mer effektiv, mer tilgjengelig og mer tilpasset den enkelte elev. Skolen og lærerne skal få bedre muligheter til å følge opp elevene individuelt, registrere resultater hurtigere og få langt bedre muligheter til å analysere resultatene i ettertid. De nye ressursene og verktøyene snakker imidlertid dårlig sammen, og behovet for å ta i bruk standarder, er stort.
– Problemet er at markedet stadig ikke styres av standarder, og at mange kommuner har låst seg til skreddersøm fra en leverandør. Dette har gitt dem en bestemt logikk som gir lav fleksibilitet til å velge læringsverktøy. Kommunene og fylkeskommunene har behov for å utlyse tjenester spesifisert på standard – ikke på funksjon, sier produktdirektør Hans Petter Røkholt i Conexus, den ledende norske aktøren innenfor læringsanalyse.
Grunnsteinene legges nå
Mens andre sektorer lenge har hatt incitamenter til digitalisering, har kommunene først nylig kommet på banen. Oslo kommune har iverksatt et større FoU-prosjekt om tilpasset opplæring basert på læringsanalyse av data som hentes inn på tvers av innholdsleverandører ved bruk av standarder. Også andre kommuner har startet prosjekter.
– Drammen med sitt Elveos-prosjekt og Kongsbergregionen har begge satt i gang initiativer rundt ny arkitektur for bedre utnyttelse av informasjon i oppvekstsektoren. Begge initiativene blir fulgt med stor interesse fra mange aktører, som KS, NHO og DIFI, sier Røkholt. Han viser videre til fylkeskommunenes FINT, et utviklingsprosjekt for å lage informasjonsmodeller og felleskomponenter i sektoren.
– Vi ser at grunnsteinene blir lagt for en lang utvikling framover. At særlig grunnutdanningene nå kommer seg over kneika, betyr at vi i løpet av et par år vil få se en helt annen driv rundt digitale læringsressurser. Forutsetningen er at vi lar utviklingen styres av standarder, sier Røkholt.
Personvern og etikk viktigst
Digital læringsteknologi er gjenstand for et omfattende standardiseringsarbeid i den internasjonale komiteen ISO/IEC JTC 1/SC 36, Information technology for learning, education and training, ledet av nordmannen Erlend Øverby. Den norske komiteen SN/K 186 Læringsteknologi er speilkomité. Ifølge den norske komiteen handler standardiseringen ikke om de digitale læringsressursene i seg selv, men i stor grad om gjenbruk, interoperabilitet og personvernhensyn – kanskje den aller viktigste begrunnelsen for standarder på dette feltet.
– Personvern og etikk på dette området betyr å lage standarder for individets rett til egne data og å sikre at anonymitet kan ivaretas. Dette kan gi brukerne den opplevde sikkerheten som er helt avgjørende for å ta i bruk ny teknologi i stor skala, sier Røkholt.
(Skrevet av Andreas Høy Knudsen, Nyhetstjenester AS)