NTNU i Gjøvik lanserer studieemne direkte basert på BIM-standarden ISO 19650
Digitalisering står høyt på agendaen hos NTNU, som tilbyr et eget etterutdanningstilbud knyttet til implementering av den nye rammestandarden i bygningsinformasjonsmodellering (BIM) for BAE-næringen. Nøkkelen til næringens framtid ligger i effektiv informasjonsforvaltning med BIM, og NTNU i Gjøvik ønsker med studiet å utvikle beste praksis for dette.
I oktober 2020 startet NTNU Gjøvik et piloteringskurs med tittelen «Prosjektgjennomføringsmodell etter ISO 19650». Dette er det første studieemnet i Norge som er direkte basert på en ISO-standard, og det handler om hvordan BAE-næringen kan bruke standarden for å oppnå effektiv, digital informasjonsforvaltning.
– Framtiden for BAE-næringen ligger i optimalisering av digital informasjonshåndtering med automatiske kontroller på leveranser. For å lykkes krever dette tverrfaglig samhandling av alle sentrale aktører i verdikjeden og mer forståelse for hvordan standarden kan brukes til egen nytte, sier Knud Mohn, faglærer for studieemnet for ISO 19650 på NTNU Gjøvik.
Han forklarer at BAE-næringen hovedsakelig er prosjektorientert, og at det er for lite erfaring med å følge et byggverk gjennom hele dets levetid. Dessuten er kulturen for informasjonsforvaltning mangelfull, og leveringen av tilfredsstillende digital informasjon i tillegg til det fysiske byggverket er ikke god nok.
– Målet med det nye studieemnet er å gi næringen et kompetanseløft og bidra til å utvikle «beste praksis» for digital informasjonsforvaltning. Kurset passer best for erfarne deltakere og skal gi kunnskap og praktisk forståelse for digital samhandling med alle aktører på tvers av verdikjeden og gjennom bygg og anleggs livsløp.
– Hvis BAE-næringen skal klare digitalisering og et grønt skifte samtidig, vil det kreve en endret kultur. Aktørene må forstå hvilken informasjon som skal leveres og hvordan denne kan standardiseres. Internasjonale, digitale standarder er et viktig fundament for videre utvikling, innovasjon og forbedrede løsninger, sier Bjørn Arild Godager, emneansvarlig for studieemnet på NTNU.
Vil høste erfaring fra næringer som har kommet lengre med digitalisering
Mohn forteller at BAE-næringen tradisjonelt har vært lokalt selvstyrt og at tankegangen «Jeg alene vet best» fortsatt gjelder for mange. Det gjør digitalisering utfordrende. Det er i dag ofte IT-spesialister som betjener programvarene. Dette gjør prosessene dyrere, programvarefokuserte og mer fragmenterte, og krever innsats fra både fagfolk og IT-spesialister. Derfor trengs det lønnsom programvare som kan betjenes direkte av næringens aktører.
– Å anvende ISO-standarder til digitalisering og automasjon er en nøkkelfaktorer for å sikre konkurransekraften til norsk BAE-næringen, og aktørene må selv kunne utføre de oppgavene som trengs, påpeker Mohn.
Det nylig oppstartede ISO 19650-studieemnet vil høste erfaringer fra andre næringer som har kommet lenger med digitalisering, og aktører fra matindustrien, olje og gass og helse er blitt invitert til å fortelle om sin digitalisering.
– Ved å lære av de vellykkede resultatene fra andre, kan byggenæringen raskere hente inn sitt etterslep i digitaliseringsprosessene. Vi ser også at de andre næringene har stort søkelys på å standardisere prosesser og metodikk, forklarer Godager.
NTNUs tilnærming til ISO 19650
Studieemnet berører standarden ISO 19650 spesifikt og vil i første del se på terminologi og begreper, og i andre del se på gjennomføringsmodellen i byggeprosjekter og hvordan digital informasjonsforvaltning kan standardiseres. De som tar kurset, skal kunne bli koordinatorer eller sentrale aktører i prosjekter som bruker ISO-standarden. Sentralt i den pedagogiske tilnærmingen er tverrfaglig gruppearbeid hvor deltakerne har ulike roller innenfor byggfaget. Deltakerne på det første kurset kom fra AF-gruppen, Norconsult, NOIS, COWI, Nye Veier og XL-bygg.
– Digitalisering står høyt på dagsorden for NTNU, og dette studieemnet har fått positiv tilbakemelding fra NTNU-systemet. Studiet skal bidra til å gi norsk BAE-næring enda større konkurransekraft i det globale markedet sier Godager.
Grunnlag for nye forretningsmodeller
Å supplere de analoge og fysiske byggeprosessene med digitale informasjonsforvaltningsprosesser krever ikke bare ny kompetanse, men også stor endringsvilje.
– Digitalisering i mange næringer har vist at det vil oppstå nye forretningsmodeller, og at åpenhet og tverrfaglig samhandling blir nøkkelen til lønnsomhet. Dette vil også gjelde BAE-næringen der åpne, digitale ISO-standarder vil være avgjørende for å oppnå felles forståelse og skape en arena for felles løsningsorientering, sier Godager.
Betydningen av bruken av digitale ISO-standarder er økende
Godager og Mohn har lang erfaring med ISO 19650, og Mohn ledet arbeidet med oversettelsen av standarden til norsk. Begge påpeker at Standard Norge koordinerer standardiseringsarbeidet på en meget god måte, og er et nødvendig bindeledd mellom det som skjer nasjonalt og internasjonalt.
Digitale tvillinger blir nyttige verktøy for alle aktørene i framtiden, og standardene vil kunne fjerne dyre prosesser hos de utførende, flytte bestillermakt og kompetanse, og få sporbarhet og kontroll på produkter og deres egenskaper. Dette er spesielt etterspurt i BAE-næringen etter at FNs klimamål ble satt på dagsordenen.
– Her kreves eierstyring gjennom hele livsløpet til byggverkene. Fokuset må flyttes fra byggeprosjekt til bruk av byggverk. Eierne/forvalterne må ta et større ansvar for å utforme tydelige bestillinger av innhold til informasjonsleveransene, sier Mohn og Godager.
De påpeker at dagens praksis ikke er i tråd med samfunnets krav til bruk av byggverk i framtiden.
Dagens samfunn er i kundens tidsalder
Kundens tidsalder betyr at kundens behov og samfunnets interesser blir satt i sentrum, og dette vil pålegge eiere og forvaltere av byggverk større ansvar. Det vil også kreve ny kompetanse for aktørene i næringen. Både Godager og Mohn trekker fram denne problemstillingen som en av hovedutfordringene for å oppnå effektiv digitalisering i BAE-næringen.
– Næringen som helhet henger etter i utviklingen. Et kompetanseløft som inkluderer kunnskap om standardisering og informasjonsforvaltning i byggenes livsløpsperspektiv kan snu dette, avslutter de.