Pasientnære undersøkelser: Bioingeniører ber om standardisering
Det første norske laboratoriet er akkreditert etter ISO 22870 for pasientnære undersøkelser. Mange flere bør følge eksemplet, ifølge bioingeniører over hele landet.
– Dette er absolutt en relevant standard, både for å bevise utad at man driver kvalitetsmessig med rett kompetanse, og for å sikre innad at prosedyrer og utstyr lever opp til felles krav, sier Marie Nora Roald. Hun er seniorrådgiver i NITO Bioingeniørfaglig institutt, som organiserer alle bioingeniører på medisinske laboratorier over hele landet. Yrkesgruppen bærer det tyngste faglige ansvaret for en stor og ekspanderende type helsetjeneste, nemlig pasientnære undersøkelser. Den oppdaterte standarden ISO 22870 (eller NS-EN ISO 22870 som den benevnes i Norge) gir tydelige kravspesifikasjoner på området og blir svært godt mottatt.
Ifølge Roald skjer de pasientnære undersøkelsene i stor grad ved hjelp av helsepersonell.
– Den pasientnære analysen blir utført av helsepersonell som tar blodprøver eller andre prøver som gir et svar der og da, enten man befinner seg på et fastlegekontor eller på en klinikk på sykehuset, forteller Roald. Hun fremhever den store verdien for pasientene – behandlende helsepersonell kan få raske svar på enkle og utbredte analyser som hemoglobin, blodsukkerverdi, indikasjon på urinveisinfeksjon eller PT-INR (koagulasjonstest).
– Per i dag er det ingen felles retningslinjer som fører til samsvarende praksis rundt i landet, og derfor har vi stort behov for standarden, sier Roald.
Rikshospitalet først ute
Laboratorium for medisinsk biokjemi hos Rikshospitalet ved Oslo Universitetssykehus er i skrivende stund det eneste laboratoriet i Norge som er akkreditert etter NS-EN ISO 22870 «Pasientnære undersøkelser (point-of-care-testing, POCT) – Krav til kvalitet og kompetanse». Fra tidligere er en rekke laboratorier akkreditert etter ISO 15189, som inneholder krav til kvalitetssystem, kontroll med registreringer, resultater og rapportering. Denne er en forutsetning for å bli akkreditert etter den nye ISO 22870-standarden.
– Den nye standarden krever at helsepersonellet vurderer hensiktsmessigheten ved å ta en analyse, man gjør en kvalitetsvurdering av utstyr i forbindelse med anskaffelse, man følger krav til opplæring og vedlikehold av kompetanse hos personell, og man utfører jevnlig kvalitetskontroll og vedlikehold av utstyret – blant flere krav. Til sammen sikrer standarden at pasientene får de riktige prøvene med rette resultater, sier Roald.
– Hvis jeg skal fremheve ett argument for akkreditering etter ISO 22870, så er det tryggheten og anerkjennelsen utad. Standarden er ikke noe vi har funnet på selv i Norge, men et resultat av internasjonalt anerkjent praksis gjennom lang tid, sier Roald.
Noklus pådriver
Blant pådriverne for gode pasientnære undersøkelser finner vi Noklus, Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser. Den ideelle landsdekkende organisasjonen har hovedkontor i Bergen og laboratoriekonsulenter og legespesialister lokalisert ved 23 sykehus. Blant annet arrangerer de kurs for deltakerne, der sykehuslaboratorier, legekontor, sykehjem og hjemmetjenesten utgjør de største gruppene. Kvalitetsleder i Noklus Kari Nerhus er leder for Standard Norges komité for pasientnær analyse og selvtesting.
– Veldig mange sykehus har etter hvert blitt akkreditert etter ISO 15189, som har dekket mye av det som foregår ved laboratorier i sykehusene. Nå forventer jeg at det vil komme flere akkrediteringer etter ISO 22870, sier Nerhus. Hun påpeker at pasientnære laboratorieundersøkelser er kommet som følge av teknologisk utvikling, først og fremst de siste 20-30 årene.
– Det er viktig å sette samme krav til disse undersøkelsene som til laboratorieundersøkelser på store analyseinstrumenter i sykehuslaboratoriene, påpeker Nerhus.
(Skrevet av Andreas Høy Knudsen, Nyhetstjenester AS, fotokredit passbilde: Anders Olsson)