– Standarder ga tyngde til masteroppgaven min

Et fordelaktig samarbeid

– Det startet med at jeg leste meg opp på hvordan bedrifter påvirkes av politiske beslutninger, og fant at det stod mye om standarder i forbindelse med det, forteller Stine Mathisen. – Det var tydelig at lover, samt føringer fra stat, samarbeidspartnere og kunder, hadde en sterk påvirkning på bedriftene. I samtalene og korrespondansen med Standard Norge oppdaget jeg hvor stor bredde det er i tilgjengelige standarder. Da ble jeg etter hvert også introdusert for de standardene som var relevante for masteroppgaven min.

– Hvilke fordeler ga det å trekke inn standarder i arbeidet med oppgaven?

– Det bidro til å gi oppgaven tyngde, og støttet opp under flere andre funn jeg hadde gjort underveis. Dessuten bandt det godt sammen delene om politikk, miljø, samarbeidspartnere og hvilken motivasjon som lå bak bedriftenes valg. 

– Hvilken relasjon har du hatt til Standard Norge under arbeidet med masteroppgaven, og hva fikk du ut av samarbeidet?

– Relasjonen bestod i hovedsak av et intervju jeg gjennomførte med dem, pluss noen e-poster underveis i arbeidet. De åpnet for at jeg kunne ta kontakt dersom det var noe jeg lurte på, og det satte jeg veldig pris på. Samarbeidet ga meg et grundig innsyn i standarder generelt og miljøstandarder spesielt. For meg var de kun et virkemiddel i oppgaven for å vise at politiske beslutninger påvirker hvordan bedriftene kommuniserer, og hvilke miljøtiltak de blir nødt til å gjennomføre.

Standarder for miljø

– Hvorfor er standarder viktig i et miljøperspektiv?

– Det finnes en rekke ulike standarder innen miljø, og disse er viktige av flere grunner. Blant annet er de viktige verktøy for å nå FNs bærekraftsmål. Disse målene har stor innvirkning på norsk politikk, og dermed også på norske lover og reguleringer. Og de må jo bedriftene forholde seg til. Svært mange av standardene bedriftene kan sertifisere seg etter, er tilrettelagt for disse bærekraftsmålene. Standarder er derfor nyttige verktøy for enhver organisasjon i et miljøperspektiv. Blant annet gjør de det svært mye lettere for bedrifter å vite hva de må arbeide med, og hvordan de kan arbeide for å nå de satte målene. 

– Fungerer det etter hensikten? 

– På miljøfeltet har jo staten innført mange lover og føringer, og det kan være utfordrende for bedrifter å sette seg inn i alt. Standarder gjør det tydeligere. Dette gjelder også mellom samarbeidspartnere, fordi man kan stille krav til samarbeidspartnere om at de skal ha tatt i bruk en miljøstandard. Disse standardene fungerer jo dessuten på tvers av bransje og bedriftsstørrelse. Noen miljøstandarder brukes ofte for å vurdere og kommunisere miljøprestasjoner, samt for å demonstrere overfor eksterne aktører at bedriften overholder lovkrav og forpliktelser. Dersom man har valgt å sertifisere seg etter en standard, må sertifiseringen vedlikeholdes, og det stilles tydelige krav til bedriftene. Et nærliggende eksempel jeg brukte i oppgaven min er da Standard Norge ville leie kontorlokaler av Mustad Eiendom, men henstilte at utleieren måtte sertifisere seg etter den internasjonale standarden ISO 14001 for miljøledelse.

– Hvorfor er standarder og standardisering relevant for unge mennesker i dag, og hvordan påvirker de hverdagen deres?

– Jeg tror nok at dagens unge, som ofte er ekstremt opptatt av miljø, vil påvirkes av standarder når det kommer til hvilke bedrifter de ønsker å støtte, hvem de ønsker å samarbeide med eller hvem de ønsker å motarbeide eller eventuelt påvirke i riktig retning.

(Publisert januar 2021)