Karsten Braastad

– Hva har du gjort hos Standard Norge denne sommeren?

– Jeg og Kristoffer har jobbet med å utvikle en mal for bakgrunnsdokumenter til Eurokodenes nasjonale tillegg. Vi har også hatt som oppgave å diskutere og risikovurdere begrepet tidlig tilgjengeliggjøring, altså å slippe ut ferdige Eurokoder før andre, istedenfor å gi ut alle samtidig når de er ferdige rundt 2027/2028. 

– Hva kan være en mulig risiko med tidlig tilgjengeliggjøring?

– Den tydeligste risikoen er at mange av materialstandardene, som stål, betong og aluminium, alle refererer til pålitelighetsstandarden. Og pålitelighetsstandarden er ikke så aktuell å tilgjengeliggjøre tidlig, fordi den er veldig avhengig av nasjonale valg. Den vil være en av de siste som kommer ut. Så, å ha en referanse som ikke er tilgjengelig kan være et problem.

– Hva kan være positivt med at man får en viktig standard tidligere?

– Altså, det er jo mange av standardene som har hatt en positiv utvikling, spesielt om man tenker på at de inneholder felt som tidligere ikke har blitt dekket. Det er positivt at man tidlig kan begynne å bruke disse løsningene, selv om de ikke er fastsatte standarder enda. 

– I tillegg er det positivt for de som driver med programmering og beregningsprogrammer at de vet hva som kommer av nye standarder. For noen handler det rett og slett bare om å ha kunnskap om det som er på vei, uten å faktisk ta standardene i bruk. 

– Utdanning er en annen arena hvor det kan ha mye verdi. I et andreklassefag, om man bruker en tidlig tilgjengeliggjort standard i prosjektering og under studier, kommer den til å være fastsatt når du går ut i arbeidslivet, istedenfor at du får utdanning i den gamle, og så må omstille deg når oppdateringen kommer ut. 

Mye ny lærdom

– Hvordan synes du det har vært å jobbe her i Standard Norge?

– Det har først og fremst vært ekstremt lærerikt.

– Ekstremt lærerikt, eller er det en fin måte å si at det har vært en overveldende mengde informasjon?

– Hehe, joda, det er mye informasjon. Spesielt i starten druknet vi nesten i det, og brukte en del tid på å forstå og få fotfeste. Men oppi alt er det ekstremt lærerikt å få innsikt i denne siden av bransjen. Det er den siden vi kanskje har minst peiling på. Å få en innsikt i hvordan standardisering faktisk fungerer gir på en måte et nytt syn på karriere som ingeniør.

– Klarer du å sette fingeren på hva som har vært mest positivt med å arbeide her?

– Det er kanskje rett og slett det oversiktlige bildet man får av hvordan det er å være ingeniør. Istedenfor at man er låst hos en entreprenør eller en konsulent, føler jeg vi får innsikt i alt en byggingeniør driver med, nemlig fordi standardiseringen dekker alt. Det vil jeg si er det mest positive – alt vi lærer om de forskjellige bransjene.

– På den andre siden, er det noe som kunne ha vært bedre?

– Ja, det blir veldig mye informasjon, og fra forskjellige kanter. Man hører noe her, så hører man kanskje noe annet der, og det er ikke alltid en samstemthet i informasjonen man får. Også har det vært ganske stille på kontoret denne perioden her i fellesferien. Det har ikke alltid vært så mye veiledning å få, men det er også fullt forståelig. Folk må ha ferie.

– Visste du noe om Standard Norge før du begynte?

– Jeg visste at det var Standard Norge som sto bak publiseringen av alle disse standardene, og at det var gjennom de du fikk tilgang til standardene på nett. Jeg hadde derimot lite innsikt i hvordan arbeidet foregikk på innsiden – at standardiseringsarbeidet er delt opp i komiteer, og at de har prosjektledere som jobber i Standard Norge osv.

– På samme sporet, hva har du lært om standardisering?

–  At det er en svært omfattende prosess, og at de Eurokodene vi har nå faktisk er førstegenerasjon! Det har vært noen revisjoner, men utenom det er de originale. Jeg har trodd vi har hatt slike standarder for dette i mange, mange år, men det er ikke lenge siden vi fikk disse Eurokodene.

– Så har jeg lært hvordan de nasjonale valgene blir tatt, og hvorfor de finnes. Det gir veldig mening med en gang man hører det, men det er ikke så innlysende før det. Det har vært veldig mange dumme spørsmål som vi har fått svar på, men det er det også takhøyde for her.

En fremtid innenfor standardiseringen?

– Kan du tenke deg å jobbe med standardisering? Mange sier at de må få seg nok erfaring før de eventuelt går inn i det. 

– Det jeg har tenkt på, er at det absolutt kan være interessant å jobbe i standardiseringen. Jeg tror jeg kanskje ikke har lyst til å begynne med det, men down the road kunne det absolutt vært aktuelt. Spesielt å sitte i disse komiteene i Standard Norge virker interessant.

– Og, standardisering, uavhengig av drift har jeg virkelig fått sansen for. 

– Har du noen tips til andre studenter som er på vei inn i en sommerjobb her?

– Ikke vær redd for å stille spørsmål om noe er uklart. Alle her er ekstremt behjelpelige. Selv om du tenker spørsmålene kan være dumme, har de som jobber her full forståelse for at det er lite ved standardisering som er intuitivt for utenforstående. Så, det er veldig mye god hjelp å få på kontoret når folk er her. Ikke vær redd for å utfordre.

– Tenker du at jobben kan ha noe spesiell verdi for studenter? Noe de burde tenke på om de vurderer å søke her?

– Du får mulighet til å komme i kontakt med mange sider av bransjen. Mens vi har vært her, har vi blant annet kommet i kontakt med Multiconsult og Norconsult. Det kommer selvfølgelig an på hva slags møter som foregår der og da, men sleng deg med så kan du møte interessante folk, og få innsikt i et større spekter av bransjen, ikke bare en liten del av den.

– Standard Norge er også et flott miljø, med flotte kontorer, og er rett og slett et bra sted å jobbe. 

– Har du en "favorittstandard"? 

– NS-EN 1991-1-2, Laster på konstruksjoner ved brann. Det er det fagfeltet som ligger i framtiden min, så det er den jeg brenner for ja, pun intended. 

(Intervjuet er gjort av Eskil Byrkjeland som hadde sommerjobb i Standard Norge både sommeren 2021 og 2022.)