Dhuvi Rowen Subramaniam

– Synes du det har vært ok å jobbe i Standard Norge?

– Det har vært veldig trivelig! Jeg liker å ha litt frihet i hverdagen – med fleksitid og hjemmekontor noen dager. I tillegg er det et veldig fint kontor, så det er ikke så dumt å møte opp på Lilleaker heller.

– Det er greit å jobbe hjemmefra når ekstremværet «Hans» er ute og går?

– Spesielt da er det veldig greit ja, haha.

Positivt og negativt

– Hva vil du si har vært mest positivt her i arbeidsperioden?

– Jeg føler jeg har fått mye ansvar, og fått jobbe mye selvstendig. Så føler jeg at standarder er noe jeg kommer til å jobbe med senere i arbeidsløpet, men ikke på denne måten. Det har vært kult å sette seg inn i temaet fra et annet perspektiv, spesielt på andre eurokoder jeg sannsynligvis aldri kommer til å røre, for eksempel jordskjelv.

– Jeg merker også at jeg har blitt flinkere til å ordlegge meg mer formelt, sammenliknet med før jeg startet her.

– Du har fått oppleve hvor strengt det er med formuleringer i de nasjonale tilleggene til eurokodene? Du skal ikke ha mange orddelingsfeil der.

– Nei, ikke sant. Jeg er nok blitt noe traumatisert av formuleringer og sånn, haha. Jeg kommer nok til å begynne å rette mer på folk i hverdagen etter dette.

– Var det noe som kunne vært bedre?

– Til tider har det vært litt repetitivt, men jeg visste at dét ville komme ut ifra briefingen vi fikk om hvordan sommeren kom til å bli. Det med bakgrunnsdokumentering er relativt likt for alle standarder – innholdet endrer seg, men selve prosessen vil jo være lik. Når du går gjennom 30 eurokoder og gjør stort sett det samme, så kan du kjenne det litt.

– Visste du noe om Standard Norge før du begynte å jobbe her?

– Jeg visste faktisk relativt lite. Jeg var ikke engang helt sikker på om det var Standard Norge som utviklet standardene. Jeg trodde det kun var ISO eller CEN. Jeg visste jo at det var Standard Norge man lastet ned standarder fra, siden vi fikk tilgang fra NTNU. Da så jeg at logoen sto der, men jeg tenkte ikke over det.

– Hva har du lært om standarder og standardisering?

– Jeg har lært hvor viktig det er med standarder, på alle områder. De gjør at verden blir litt mer «fair», og tryggere. Det har vært veldig lærerikt sånn sett, fordi jeg hadde bare tenkt at standarder gjaldt for bygg og konstruksjon, slik at det ikke skal skje ulykker, men man finner jo standarder overalt i samfunnet.

– Er det slik at du ser standarder hvor enn du går nå?

– Ikke helt, men jeg har fått en større bevissthet for det. Med tanke på ekstremværet «Hans», noe av det første jeg tenkte på er at standardene framover må ta høyde for at det vil bli mer ekstremvær på grunn av klimaendringene.

En jobbmulighet?

– På et tidspunkt, kan du tenke deg å jobbe med standardisering?

– Ja, men definitivt ikke rett etter studiet, for det er noe jeg virkelig har merket gjennom å jobbe med byggstandarder og andre avdelinger: de som driver med dette er folk med erfaring, og som har en del år under beltet.

– Har du noen tips til andre studenter som vurdere å søke sommerjobb her?

– At man ikke skal undervurdere denne sommerjobben, bare fordi man kanskje har en fast idé om at man må få sommerjobb i for eksempel rådgiverbransjen hvis man vil bli rådgiver eller ingeniør. Sommerjobben har vært veldig lærerik, og jeg tror jeg kommer til å få utrolig mye nytte av den. Jeg tror at mange studenter kun ser de store navnene innen byggebransjen og prøver å få sommerjobb der.

– Har du en "favorittstandard"?

– Det må bli stålstandarden i eurokodene, NS-EN 1993.

– Hvorfor? 

– Den er så oversiktlig, og så har jeg hatt om stålstandarden på universitetet. I tillegg så har ikke standarden så mange NDPer, og de NDPene den har er godt begrunnet. Jeg har jo hatt stål og betong, og på betong er det 122 NDPer. Den har jeg blitt ganske lei av nå, haha.

«Eurokodene gir felles prosjekteringsregler i Europa. Samtidig er områder som sikkerhet bestandighet, ressursbruk innenfor byggevirksomheten, og klimatiske og geografiske forhold, nasjonale anliggende som skal kunne bestemmes på nasjonalt nivå. For å muliggjøre dette er det gitt åpning for nasjonalt bestemte parametere (NDP). Disse skal gis i et eget nasjonalt tillegg (NA) til hver av eurokodene.»

(Intervjuet er gjort av Eskil Byrkjeland som hadde sommerjobb i Standard Norges kommunikasjonsavdeling i 2021, 2022 og 2023.)