En standard er en felles ”oppskrift” på hvordan noe skal lages eller gjennomføres.
Standardisering er prosessen fra idé til ferdig utviklet standard. Standardisering foregår i komiteer etter en bestemt prosess, fra et forslag til en ferdig standard.
Det er flere måter å påvirke hva som standardiseres og innholdet i standardene. Du kan foreslå en ny standard, du kan delta i en standardiseringskomité og du kan gi dine innspill når en standard er på høring.
Det er Standard Norge som fastsetter og utgir Norsk Standard. Dette gjelder både standarder utarbeidet i Norge, Europa eller internasjonalt. Alle norske standarder har en identifikasjon bestående av en bokstavkode og et tall. Norsk Standard er et varemerkebeskyttet ordmerke.
NORSOK-standarder er utviklet av norsk petroleumsnæring, fasilitert av Standard Norge. De er så langt det er mulig ment å erstatte oljeselskapets spesifikasjoner og fungerer som referanser i myndighetenes regelverk.
Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO (International Organization for Standardization) har utviklet standarder for de fleste sektorer siden 1947. Norge er en aktiv deltaker i internasjonal standardisering, og vi har ansvaret for flere viktige standardiseringsområder i ISO.
Standarder utvikles av bredt sammensatte komiteer.
Bruk av standarder i gjennomføring av regelverk og offentlig politikk kan gi dem som utformer regelverket et bredt spekter av fordeler.
CE-merket finnes på en rekke ulike produkter, fra leketøy til maskiner, medisinsk utstyr og byggevarer. Merket betyr at produktet anses å oppfylle krav fra myndighetene som er gitt i direktiv eller forordning.
En nordiske studie viser at standarder øker den økonomiske veksten og bidrar til at selskaper får tilgang til utenlandske markeder. Studien viser at standarder er knyttet til 28 prosent av veksten i BNP.
Når forskjellige standpunkt møtes i faglige diskusjoner, oppnår vi best resultat i standardiseringsarbeidet, mener Anastasiia Moldavska, komitéleder for SN/K 147 for bærekraftig emballasje.
Marianne Lodvir Hemsing er komitéleder for e-helsekomiteen i Standard Norge. Hun mener at standarder spiller en avgjørende rolle for å sikre effektivitet, interoperabilitet og pasientsikkerhet i et stadig mer digitalisert helsevesen. Disse standardene fungerer som felles retningslinjer som muliggjør sømløs utveksling av helseinformasjon mellom ulike systemer og plattformer.
Cyberangrep er en stadig økende trussel for svært mange virksomheter, både private og offentlige. Standard Norge jobber for å sikre at flere viktige standarder blir tilgjengelig og kan sikre bedre ledelse for å håndtere cyberrisikoen. Camilla Olsen fra Sopra Steria er leder av den norske standardiseringskomiteen for dette arbeidet.
I 2013 besluttet Stortinget at det skulle lages en nasjonal reiseplanlegger. Det skulle samles inn data fra om lag 60 aktører, og det var mange forskjellige formater da arbeidet begynte. Derfor var det nødvendig å finne sammen til en felles måte å utveksle informasjon på.
Mange organisasjoner bærer på mye uutnyttede ressurser. Karolinska Universitetssykehus har strukturert innovasjonsarbeidet basert på beste praksis, for å optimalisere organisasjonens interne muligheter til å finne nytenkende løsninger som genererer reell verdi.
Standarder bidro til å reise verdens høyeste trehus, Mjøstårnet, på snaue fire år. Moelven Limtres strategiske arbeid med standarder bidro til å redusere tidsbruken og halvere prosjekteringskostnadene knyttet til prosjektet.
Mustad Eiendom jobber hardt for å forvalte sine 330 000 kvadratmeter så grønt som mulig. Standarden for miljøledelse, ISO 14001, har vært avgjørende og selskapet har redusert energiforbruket betraktelig. Det gir også positive utslag i regnskapet.
Da Oslo ønsket å søke OL i 2022, utløste det potensielt et behov for en del nye arenaer for vintersport.
Oslo Havn har som mål å bli verdens mest miljøvennlige byhavn. Innovasjon, grønn teknologi og samarbeid er avgjørende for å lykkes, og derfor jobber Oslo Havn aktivt med ISO-standarden for miljøledelse.
papirformat var den første saken Norges Industriforbund Standardiseringskomité tok tak i da den ble etablert i 1923? Dermed ble det slutt på kaoset som rådet på mange norske kontorer.